The norwegian authorities` require refugees seeking family reunification with partner to provide documentation like marriage certificate or proof of cohabitation for at least two years. Such documentation is close to impossible to provide for refugees coming from countries were same-sex marriages are not allowed(which is the case for a majority of states in the world, according to ILGA 2019), or where lgbtq-persons are criminalized and prosecuted(which is the case in 68 countries in the world according to ILGA, 2019). It is Skeiv Verdens opinion that these documentation requirements is a discrimination of lgbtq-refugees rights to family life.
The storting representative Nicholas Wilkinson from SV – Sosialistisk Venstreparti has now asked a direct question to the minister of justice Monica Mæland on this practice in light of the governments stated prioritization of lgbt-refugees. thank you for bringing up this topic of great importance to skeiv verdens community Nicholas Wilkinson!
See question here: https://www.stortinget.no/…/et-sporretimesporsmal/…
Juli 2020 vedtok regjeringen å prioritere lhbt-personer ved uttak av overføringsflyktninger. Dette signaliserer et ønske om å ivareta denne gruppens særlige sårbarhet for overgrep på flukt, men også i sine respektive hjemland.
Likevel videreføres praksiser der LHBTI-personers liv og kjærlighet ikke anerkjennes på lik linje som andres. Dette gjelder blant annet i muligheten til familiegjenforening, med de kjære som lhbti-personer som flykter til Norge har i sine hjemland.
Tilgangen til familiegjenforening har blitt begrenset for alle flyktninger gjennom de siste årene, for LHBTI-personer har muligheten blitt enda mindre og tilnærmet umulig.
Det er to vilkår for familiegjenforening som rammer skeive par i særlighet:
1) Man trenger en ekteskapskontrakt eller
2) bevis på samboerskap i minst 2 år fra hjemlandet
Men ekteskap/parnterskap mellom personer av samme kjønn er bare tillat i 45 land i verden, disse i all hovedsak i vest Europa, et område som i liten grad er avsender av flyktninger til Norge. I International Lesbian and Gay Association (ILGA)sin årlige tilstandsrapport meldes det tvert at sex mellom personer av samme kjønn er kriminalisert i 68 stater i verden i dag, i åtte av disse med dødsstraff som mulig følge (ILGA 2019). Dette gjelder blant annet 32 land i Afrika og hele midtøsten(med unntak av Israel).
En ekteskapskontrakt vil i disse landene være umulig. I tillegg vil en løpe stor risiko ved å beviselig bo sammen med sin kjæreste. Skeive par har derfor ingen mulighet til å bevise sitt forhold på den måten norske myndigheter krever for å innvilge familiegjenforening. Skeive personer på flukt fra disse landene holder ofte sin legning skjult, om de kan, både i hjemland og under flukt for å ivareta liv og helse. Dette kan imidlertid gjøre at de senere ikke blir trodd når de eksempelvis søker familiegjenforening
En prioritering av skeive flyktninger må også innebære en anerkjennelse av de særlige utfordringer knyttet til deres kontekst i hjemland og på flukt. I søknader om familiegjenforening for skeive personer må det således gjøres unntak for kriteriene om ekteskap og bevist samboerskap, og vurderes med hensyn til de omstendigheter skeive lever under i sine respektive hjemland.
