Noman Mubashir: Bryter barrierer som trippelminoritet i Norge

Noman Mubashirs historie er en fortelling om motstandskraft, mot og en urokkelig vilje til å nekte å tilpasse seg forventninger som forsøkte å viske ut deler av hans identitet.

På  Skeiv Verden’s konferanse om interseksjonalitet høsten 2024 trollbandt Mubashir publikum med sin reise som en norsk-pakistansk, muslimsk, homofil mann. Han delte dype refleksjoner om hvordan det er å navigere livet i skjæringspunktet mellom flere minoritetsidentiteter.

Som del av den eneste pakistanske familien i sitt nabolag utenfor Oslo, var Mubashir tidlig bevisst rollen han ofte ble tildelt: en uoffisiell «ambassadør» for sin etnisitet og religion. Fra ung alder måtte han stadig svare på spørsmål om familiens skikker og tradisjoner. Disse erfaringene formet hans forståelse av sin kulturelle identitet, men de understreket også tyngden av å representere et helt fellesskap i et samfunn som ofte så på ham som en outsider.

Som tenåring fikk Mubashir en dypere selvinnsikt da han erkjente sin seksuelle legning. Dette markerte starten på det han humoristisk omtalte som sin «Oscar-verdige skuespillerkarriere» – en tilværelse hvor han mesterlig skjulte sitt sanne jeg. På den tiden var det få synlige LHBTQ+-rollemodeller i det norske samfunnet, og den indre konflikten mellom hans religiøse bakgrunn og seksuelle identitet var smertefull. I hans kulturelle og religiøse kontekst ble homofili sett på som en synd, noe som skapte en følelse av isolasjon. Likevel var det nettopp denne følelsen som drev ham til å søke forståelse og forsoning med seg selv.

Mubashir lot ikke de personlige utfordringene begrense seg til seg selv – han brukte dem som et vindu til å forstå de bredere utfordringene hans generasjon av norsk-pakistanere sto overfor. I sin tale reflekterte han over det konstante presset om å utmerke seg som «perfekte nordmenn» samtidig som de skulle bevare sine kulturelle røtter. Han diskuterte også hvordan stereotypiene knyttet til hans samfunn hadde utviklet seg – fra tidligere assosiasjoner med gjengkriminalitet til dagens forventninger om profesjonell suksess.

Et av de mest avgjørende øyeblikkene i Mubashirs reise var arbeidet med hans dokumentarserie, som inkluderte et emosjonelt tilbakeblikk til hans barndoms nabolag. Målet var å dokumentere de ytre forandringene i området, men i stedet avdekket besøket dype og begravde følelser fra fortiden. Dokumentaren har siden blitt et kraftig undervisningsverktøy i norske skoler, og har bidratt til å fremme forståelse og aksept blant unge.

Gjennom hele foredraget understreket Mubashir viktigheten av å omfavne alle aspekter ved sin identitet. Da han ble spurt om han noen gang vurderte å gi slipp på en del av seg selv for å forenkle livet, var svaret hans klart: «Nei.» Han mener at det å være norsk, pakistansk, muslim og homofil ikke er motstridende identiteter som må balanseres, men heller uatskillelige deler av hvem han er.

Mubashirs historie er både et vitnesbyrd om personlig motstandskraft og en oppfordring til å skape et mer inkluderende samfunn. Han anerkjente fremskrittene som er gjort i Norge for LHBTQ+-rettigheter, men advarte mot selvtilfredshet. Han understreket at frihet og likestilling ikke er noe som kan tas for gitt – de må aktivt beskyttes og videreutvikles.

En av de mest inspirerende aspektene ved Mubashirs arbeid er hans engasjement for unge mennesker. Ved å besøke skoler og dele sin historie gir han håp og representasjon til dem som navigerer sine egne komplekse identiteter. Hans erfaringer illustrerer både hvor langt det norske samfunnet har kommet, og hvor mye arbeid som gjenstår for å sikre at ingen må velge mellom hvem de er.

Noman Mubashirs reise er en sterk påminnelse om at styrke ligger i å akseptere og omfavne kompleksiteten i hvem vi er. Hans innsats for å fremme forståelse og aksept fortsetter å bane vei for andre. For alle som noen gang har følt at de ikke passer inn, er hans historie et bevis på at det ligger en enorm kraft i å være sann mot seg selv – og at endring starter med forståelse og inkludering.