Skeiv Verden ber norske myndigheter om gjøre mer for personer med sammensatte minoritetsidentiteter

Skeiv Verden har bidratt til en rapport om Norges innsats mot vold mot kvinner. Den lanseres i dag på den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner den 25. november 2020.

Du kan lese hele rapporten her, og mer om Skeiv Verdens anbefalinger lenger ned.

– Den internasjonale kampen for å avskaffe vold mot kvinner er viktig. Altfor mange kvinner opplever vold, også her i Norge, sier rådgiver i Skeiv Verden, Maruwa Kerella Ibrahim. – I Skeiv Verden har vi bidratt ved å synliggjøre skeive kvinners, transpersoners og intersex-personers særlige behov og sårbarhet. LHBTIQ-personer med minoritetsbakgrunn har andre erfaringer enn majoritetsnorske. Gjennom å bidra til denne rapporten, ønsker vi sette skeive personer med minoritetsbakgrunn sine behov på agendaen, fortsetter Maruwa.

Norge har underskrevet Istanbul-konvensjonen om vold mot kvinner. Det betyr at norske myndigheter blir sett i kortene av et uavhengig kontrollorgan, GREVIO, på om det gjøres nok for både å forebygge og bekjempe vold mot kvinner. Sammen med myndighetenes rapport som ble levert nå i høst, har frivillige organisasjoner utarbeidet en såkalt skyggerappport – en rapport om hvordan det sivile samfunn opplever myndighetenes innsats.

I Istanbulkonvensjonen nevnes LHBTIQ-personer spesielt i en av de innledende paragrafene, og Skeiv Verden mener det er viktig å synliggjøre ikke bare skeive kvinner og transpersoner, men alle skeives utsatthet. Vi vet at skeive med innvandrerbakgrunn er ekstra sårbare for vold, nettopp fordi de er ekstra synlige på grunn av at de har flere minoritetsidentiteter. I tillegg mangler mange med innvandrerbakgrunn egne nettverk der de kan få støtte, være åpne og aksepterte. Og kunnskapen i hjelpeapparatet er fremdeles altfor lav. Skeiv Verden er her for å jobbe mot alt dette!

1) Kunnskap i hjelpeapparat om særskilte utfordringer for de som lever med synlig sammensatte identiteter (interseksjonalitet), som hver for seg eller sammen øker risiko for press, vold eller diskriminering:

• Det må settes av mer penger til interseksjonell forståelse og opplæring om minoritetsstress og kryssdiskriminering i alle deler av mottaks- og hjelpeapparat. Minoritetsstress er stress eller traumer som kan utvikles over tid om man stadig opplever små eller store provokasjoner, slik som negative blikk og kommentarer eller diskriminering, kun basert på synlig minoritetsidentitet. Kunnskap om disse tingene bør bygges opp ved egne enheter innad i institusjonene. Interseksjonell kunnskap må inn i utdannelsesløp for ulike faggrupper som skal hjelpe andre mennesker, og det må være mulig å spesialisere seg i slik kunnskap.
• Krisesentre må ha særskilt kunnskap om transpersoner og interkjønn. Transpersoners kjønnsidentitet må anerkjennes, og individuelle tiltak for transpersoner kun må brukes med tett oppfølging. Krisesentrene må få midler til å utvikle en solid strategi for å bedre forholdene for LHBTIQ-personer.

2) Forebygging mot diskriminering, vold og sårbarhet i oppveksten:

• Ulike arbeidsgrupper tilknyttet skoleverket må ha kjennskap til sårbarheter som gjelder LHBTIQ-personer, og drive systematisk arbeid for å motvirke fordommer mot LHBTIQ-personer. Læreplanen må sørge for at unge med ulik etnisk og religiøs bakgrunn eller hudfarge har tilgang til forbilder de kjenner seg igjen i. Skoler må ha særskilt kunnskap om interseksjonalitet for å kunne motvirke diskriminering og fange opp problemer mer effektivt.

3) Forebygging og tilgang til hjelp:

• Myndigheter må anerkjenne at skeive kvinner er sårbare for familievold. For utenlandske kvinner/skeive gift med norsk partner, må skeiv identitet ses som en egen risikofaktor ved søknad om selvstendig oppholdstillatelse.
• Myndigheter må anerkjenne at skeive kvinner og menn er særlig utsatt på asylmottak, og disse må ikke plasseres på mottak uten døgnbemanning eller egne bad. LHBTIQ-status må tas hensyn til både ved plassering på mottak, og bosetting. Det bør opprettes asylmottak med særskilt kompetanse på området.
• Det bør opprettes egne kompetanseenheter for LHBTIQ+-ungdom drevet av helsearbeidere og familieterapeuter som er løsrevet fra Barnevernet. Barnevernet oppleves ikke som trygt nok å søke hjelp hos, og mangler ofte skeiv kompetanse, derfor mangler skeive minoritetsungdom et reelt hjelpetilbud. Slike enheter må ha interseksjonell kompetanse, og kunnskap til å kunne følge opp familier av skeive minoritetsungdom på en trygg måte, samt tilby midlertidig botilbud i en utredningsfase.
• Unge voksne som ønsker å flytte ut av foreldrehjem (enten de tidligere har eller ikke har vært i kontakt med Barnevernet og/eller andre hjelpetilbud/et kompetansesenter som vi foreslår over), trenger et praktisk støtteapparat rundt seg også etter at de har fylt 18 år. Dette vil motvirke sosial og psykisk sårbarhet som gjør at de risikerer å bli utsatt vold senere, og kan gi nødvendig støtte for å ta en rekke viktige valg for livet og framtiden.

4) Støtte til kunnskapsmiljøer på interseksjonalitet og skeive med innvandrerbakgrunn:

• Organisasjoner med interseksjonell kompetanse sitter på en særlig kunnskap og når ut til målgrupper få andre når. Disse bør prioriteres over statsbudsjettet. Det må settes av midler til forskning om kvinners vold mot kvinner, og vold mot skeive og særlig skeive med etnisk minoritetsbakgrunn.
• Det må settes av midler til forskning på skeives særskilte sårbarheter og uttrykk for vold i nære relasjoner, og kunnskapen må komme til uttrykk i hjelpeapparatets og politiets oppbygging.

Skyggerapporten har samlet inn informasjon fra mange organisasjoner i sivilsamfunnet. Innspillene er samlet og endelig tekst er utarbeidet av Norske kvinners sanitetsforening (N.K.S.), Krisesentersekretariatet og JURK (Juridisk rådgivning for kvinner). Til sammen 26 sivilsamfunnsorganisasjoner har signert den ferdige skyggerapporten som på en konferanse 26. oktober ble overlevert til Justisdepartementet ved statssekretær Hilde Barstad.

Tekst: Cecilie Nordfeldt
Illustrasjon: Krisesentersekretariatet