I den andre delen av vår innsiktsfulle konferanse om moderne sexologi hadde vi gleden av å samle et mangfoldig ekspertpanel bestående av Silje-Håvard Bolstad, Christine Marie Jentoft Teigland og Alexander Sørli. Samtalen ble ledet av Dominic Davies, en pioner innen støtte for kjønn og seksualitet, i samarbeid med moderator Newt Petride. Panelet tok for seg noen av de mest sentrale og komplekse aspektene ved kjønn, seksualitet og relasjonsmangfold (GSRD – Gender, Sexuality, and Relationship Diversity).
En gjennomgående tematikk i diskusjonen var begrensningene ved det diagnostiske og statistiske manualen for psykiske lidelser (DSM). Davies kritiserte DSM for sin binære og heteronormative tilnærming, som ofte ekskluderer seksuelle problemer i likekjønnede relasjoner. Denne kritikken stiller viktige spørsmål om hvorvidt psykologiske diagnosesystemer er tilstrekkelig inkluderende og tilpasningsdyktige.
Davies utfordret også begrepet seksuell avhengighet, og påpekte hvordan økonomiske interesser noen ganger kan drive behandlingsprogrammer mer enn en genuin forståelse av komplekse seksuelle erfaringer. Dette perspektivet understreker behovet for en mer nyansert og helhetlig tilnærming til sexologi.
Davies introduserte ICATCH-modellen, som står for:
Denne modellen tar sikte på å tilby en helhetlig tilnærming til terapi som anerkjenner og validerer klienters autonomi og erfaringer, spesielt de med queer- og mangfoldige bakgrunner.
Panelet var samstemte i behovet for en kaleidoskopisk terapitilnærming—en som inkluderer flere perspektiver for å forstå hele mennesket. Dette er i tråd med Davies’ visjon om integrerte terapeutiske modeller, som vil bli utforsket videre i en kommende bok om GSRD-terapi.
Teknologiske utfordringer i forskning
Alexander Sørli belyste problemer knyttet til samarbeidsplattformer i forskning og de ofte ugjennomsiktige beslutningsprosessene i redaksjonelle team. Denne mangelen på åpenhet kan komplisere publiseringen av nyansert forskning på transspørsmål.
Etiske hensyn i transforskning
Sørli påpekte at transpopulasjoner ofte er små, noe som kan skape anonymitetsutfordringer i forskning. Dette gjør det enda viktigere å opprettholde etiske forskningspraksiser.
Silje-Håvard Bolstad understreket betydningen av respektfullt språk i akademiske studier. Å bruke det språket som transpersoner selv benytter, er avgjørende for å unngå historiske mønstre av patologisering. Panelet var enige om at det er viktig å inkludere transpersoner i forskningen fra start til slutt for å sikre både etisk og faglig solid arbeid.
Diskusjonen berørte også interseksjonalitet og de sammensatte identitetene som mange mennesker har. Panelet understreket at forskning må ha et interseksjonelt perspektiv, ikke bare for representasjonens skyld, men også for å samle inn mer helhetlig data om marginaliserte gruppers erfaringer.
Historisk mistillit mellom marginaliserte grupper og forskere var et sentralt tema. Panelet understreket at å bygge tillit krever at disse gruppene inkluderes i beslutningsprosesser og referansegrupper i forskningsprosjekter.
Sørli påpekte at å inkludere transpersoner i forskerteamene kan forbedre både forskningsmiljøet og kvaliteten på forskningen.
Bolstad og Sørli diskuterte også viktigheten av «grå litteratur», eller ikke-fagfellevurdert grønn litteratur, som ofte inneholder verdifull innsikt som blir oversett i tradisjonelle akademiske publikasjoner. Slike kilder kan gi unik og viktig kunnskap om marginaliserte samfunn.
Sesjonen ble avsluttet med en oppfordring til videre nettverksbygging og samarbeid blant deltakerne, med oppmuntring til å fortsette diskusjoner og dele perspektiver over lunsj. Denne samarbeidsånden er avgjørende for å fremme inkludering og forståelse innen sexologi og GSRD-feltet.
