På Skeiv Verdens internasjonale konferanse om interseksjonalitet delte Dr. Roshan das Nair overbevisende funn fra en banebrytende studie om minoritetsstress i Norge, som han ledet sammen med Dr. Kari Sand.
Prosjektet ble finansiert av Bufdir. Som seniorforsker ved SINTEFs helseavdeling og en ny innvandrer til Norge selv, brakte das Nair unike perspektiver på hvordan minoritetsstress påvirker ulike samfunnsgrupper.
Gjennom en innovativ photovoice-studie samlet das Nair og hans team ikke bare fotografier, men også tegninger, videoer og ulike andre «artefakter» som representerte deltakernes opplevelser av minoritetsstress. Disse, sammen med personlige fortellinger, avdekket flere nøkkeltemaer:
Deltakerne beskrev hvordan deres fysiske utseende ofte gjorde dem til mål for diskriminering – fra valg av klær til synlige funksjonsnedsettelser. En deltaker fortalte hvordan hen bevisst måtte bruke dempede farger for å «gli inn», mens en annen snakket om utfordringene ved å navigere i offentlige rom i rullestol.
For innvandrere var språk en betydelig kilde til stress. das Nair påpekte hvordan selv de som snakker flytende norsk, ofte står overfor dilemmaet om hvilket språk de skal bruke i profesjonelle sammenhenger – å snakke ufullstendig norsk kan føre til negative vurderinger, mens bruk av engelsk kan bli sett på som en manglende vilje til å integrere seg.
Forskningen avdekket en kompleks dynamikk der personer enten følte seg hyper-synlige (stadig under lupen) eller helt usynlige (oversett eller ignorert). Noen deltakere beskrev hvordan de ofte ble stilt invaderende personlige spørsmål, mens andre følte seg fullstendig utelatt fra offisielle kommunikasjoner.
das Nair understreket at minoritetsstress manifesterer seg på tvers av ulike arenaer:
Studien viste at enkeltpersoner benytter ulike mestringsmekanismer, som:
das Nairs forskning fremhever behovet for:
Studien fungerer som en viktig påminnelse om at selv om Norge ofte blir sett på som et progressivt samfunn, møter mange minoriteter fortsatt betydelige utfordringer i hverdagen. Som das Nair påpekte, er det å forstå disse erfaringene det første skrittet mot å skape mer inkluderende institusjoner og støttesystemer.
